Nyåpning av Radiumhospitalet
På Radiumhospitalet er et nytt klinikk og- protonbygg klart til bruk. Hans Majestet Kongen var til stede under nyåpningen.
Det norske Radiumhospital ble innviet som landets første spesialsykehus for kreft av Kong Haakon VII i 1932. Radiumhospitalet ble fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus og er Norges ledende kreftsykehus.
I dag står et nytt klinikk- og protonbygget ferdig.
Kongen ble tatt imot av Statsforvalter Valgerd S. Haugland, ordfører i Oslo Anne Lindboe og klinikkleder ved Radiumhospitalet Sigbjørn Smeland.
Ved sykehusets grunnstein fortalte klinikkleder Smeland om det nye sykehuset. Nybygget er på ca. 44.000 kvadratmeter og inneholder bl.a. 155 senger, 10 operasjonsstuer, 50 dagplasser, 61 poliklinikkrom og 20 overvåkingsrom.
Til stede under nyåpningen var også blant andre statsminister Jonas Gahr Støre og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Under åpningsarrangementet ble det holdt flere taler, etterfulgt av snorklipping ved statsministeren. Radiumhospitalets kor sang under arrangementet.
Statsminister Jonas Gahr Støre klippet snoren og erklærte det nye bygget for åpnet. Foto: Thomas Fure, NTB
Protonbehandling
Under åpningen fikk Kongen også en orientering i protonsenteret, og et av behandlingsrommene.
Protonbygget rommer Norges første syklotron for medisinsk behandling av kreft - med behandlingsstart til våren. Oppstart av protonbehandling som en flerregional behandlingstjeneste integreres med forskning og i samarbeid med internasjonale miljøer.
Radiumhospitalet har både lokale, regionale og nasjonale funksjoner og har stor forskningsaktivitet. Det etableres nå sentermodeller for bryst-, prostata- og gynekologisk kreft.
Det ble også gitt en omvisning i det nye protonbygget under besøket. Foto: Per Marius Didriksen / Oslo universitetssykehus.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit
Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2023 jahkeraportta
Gonagasviesu doaimmat diibmá speadjalastet otná Norgga. Gonagasbearraša mátkkit 47 suohkanii, almmolaš galledeamit viđa eurohpalaš riikkain, iešguđetlágan lágideamit ovttas riikka suodjalusain ja riikka gearggusvuođa guovdilastin, čájeha mii lea dehálaš Norgii ja masa gonagasbearaš lea bidjan návccaid.
Lihkusávaldagat Dánmárkku ođđa gonagasbárrii
Majestehta Gonagas Harald cealká liekkus lihkusávaldagaid Majestehta Gonagas Frederik X ja Majestehta Dronnet Mary guoktái truvdnolotnahuvvama oktavuođas Dánmárkkus.