Byggingen av Slottet

Byggingen av Det Kongelige Slott - kronologisk oversikt

1822
Den 29. oktober 1822 beslutter Stortinget at det skal oppføres en kongebolig i Norges hovedstad. Det ble gitt tillatelse til utstedelse av obligasjoner for et beløp på inntil 150.000 spesidaler til finansiering av arbeidet.

1823
I et innlegg i Morgenbladet i februar blir det fremmet forslag om å oppføre kongeboligen på Bellevuehøyden.

I august blir brigadeauditør Hans Ditlev Frants Linstow (1787-1851) knyttet til Kommisjonen for Kongeboligens Oppførelse. Kommisjonen skulle styre økonomien og godkjenne forslag fra arkitekten. Linstow hadde siden februar oppholdt seg i Stockholm for å utarbeide skisser til utforming av Slottet.

1824
Kommisjonen for Kongeboligens Oppførelse setter i gang planering av tomten på Bellevuehøyden.

1825
Kong Karl XIV Johan godkjenner den endelige slottsplanen som ble lagt til grunn for arbeidene med grunnmuren. Planen viste et H-formet anlegg i to etasjer med tempelfront.

Den 1. oktober blir grunnsteinen lagt ned av kong Karl XIV Johan under en høytidelig seremoni på den fremtidige slottsplassen.

1827
Grunnmuren til den fremtidige kongeboligen er ferdig på vårparten. 120.000 av bevilgningen på 150.000 spesidaler er gått med til tomtekjøp og grunnarbeider.

Ved Stortingets behandling av byggesaken 15. juni, stemmer 44 mot og 36 for at bevilgningen skal økes. Som en følge av dette stanser byggearbeidene, og de fleste ansatte sies opp.

1833
Linstow forenkler det opprinnelige utkastet, blant annet ved å sløyfe fløyene ut mot slottsplassen. Den opprinnelige H-formen endres til en U-form, og hovedfløyen forhøyes fra to til tre etasjer. Den monumentale tempelfronten utelates, og bruken av detaljer i hugget stein i fasaden er redusert til et minimum.

Stortinget bevilger 90.000 spesidaler over en periode på tre år slik at arbeidene kan komme i gang igjen.

1834
Byggearbeidene starter opp igjen tidlig på året.

1836
Det holdes kranselag på råbygget 1. oktober, på dagen 11 år etter at grunnsteinen ble nedlagt. Linstow får permisjon av Kong Karl XIV Johan slik at han kan foreta en lenger utenlandsreise og samle impulser til de omfattende arbeidene med innredningen av Slottet. Reisen varer i femten måneder, og Linstow besøkte København, Hamburg, München, Berlin og Dresden.

1837
Linstow ankommer Berlin i januar og blir i byen frem til juni. Han sender flere utkast til Store festsal og Slottskapellet til Slottsbygningskommisjonen i Christiania. På Håndverksskolen i Berlin studerer han en rekke plansjeverk, og knytter kontakter med arkitekter (Karl Friedrich Schinkel, 1781-1841) og fabrikanter av bygningsdetaljer i støpejern og steinpapp (Geiss og Gropius). Senere på året besøker han Dresden og München før han er tilbake i Christiania i desember.

1838
Linstow holder praktiske og teoretiske kurs for slottets håndverkere.

Den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) blir ansatt som Linstows assistent for å bistå i arbeidet med å tegne forslag til Slottets utsmykning og innredning.

Innredningsarbeidene starter opp.

1839
Arkitekt Johan Henrik Nebelong (1817-1871) blir ansatt som Linstows assistent.

Den 16. mars er Linstow ferdig med forslaget til innredningen og utsmykningen av Slottets hovedetasje. Forslaget omfatter 66 presentasjonstegninger og en skriftlig redegjørelse og kalkyle på 71 sider. Forslaget har senere gått under navnet Den store komposisjon.

Innredningsarbeidene fortsetter.

1840
Veggene i ”Værelset for Audientssøgende” (Fugleværelset) blir pusset og gjort klare til dekorasjon.

Innredningsarbeidene fortsetter.

1841
Schirmer forlater arbeidet på Slottet for å begynne forarbeidene med restaureringen av Trondhjems Domkirke på oppdrag fra regjeringen.

Dekorasjonsmaler Peder Wergmann (1802-1869) fullfører en rekke arbeider:

• Himlingen i Daglig spisesal
• Buffetsalen i tilknytning til galleriet i Store festsal
• Cavalerværelset (i samarbeid med August Thomsen, 1813-1886)

Wergmann får også kontrakt på blant annet dekoreringen av ”Kabinettet i Festivitetslocalet” (Wergmannrommet).

Kunstneren Johannes Flintoe (1786-1870) begynner arbeidet med utsmykning av Fugleværelset med norske prospekter.

Innredningsarbeidene i Store festsal begynner.

1842
Dekorasjonsmaler Jacob Emilius Wunderlich (1809-1892) avslutter arbeidet med taket i Store festsal 15. juli.

1843
I Norge og Sverige feires Kong Karl XIV Johans 25-års jubileum som unionskonge, derav hans monogram over kongelosjen i Slottskapellet.

Flintoe er i ferd med å avslutte dekoreringen av Fugleværelset. Wergmann arbeider med dekoreringen i Slottskapellet.

1844
Kong Karl XIV Johan dør 8. mars, og etterfølges av Kong Oscar I.

Det gis klarsignal til å benytte stukkmarmor i søylene i Øvre vestibyle, istedenfor den norske marmoren som allerede var under hugging på Hop ved Bergen.

1845
Stortinget gir en tilleggsbevilgning til byggeprosjektet på 108.000 spesidaler. Den opprinnelig planlagte tempelfronten bygges. Fløyene forlenges med seks rom i hver etasje, og takvinkelen på hovedfløyen senkes.

Kong Oscar I er på besøk i Christiania og ønsker en del forandringer i romdisponeringen på Slottet for å gjøre bygningen beboelig for hele kongefamilien. Tronsalen blir salong i Kongeleiligheten, suiten på tre værelser som ligger i tilknytning til Store festsal blir leilighet for Kronprinsen, og det foreslås å dele Store spisesal i to etasjer med flere mindre værelser i begge etasjene. Det siste forslaget blir senere forkastet.

1846
De finere innredningsarbeidene i Dronningens leilighet tar til.

Forslag og tegninger til Slottets møblering godkjennes.

1847
Den hvite salong i Dronningens leilighet ferdigstilles.

1849
Byggearbeidene, innredningen og møbleringen ferdigstilles.

Overtagelsen av Slottet skjer den 15. mars kl. 13.00 ved at Hoffsjefen mottar Slottet på vegne av Kong Oscar I.

I sin tale om kvelden samme dag formidler Hoffsjefen følgende til Slottsarkitekt Linstow:
”Jeg har i oppdrag fra Hans Majestet å takke Dem, Herr Slottsintendant, for Deres utrettelige energi, Deres kunstnerlige ytelser ved Slottets innredning og Deres store omsorg for dets kvalitet. Personlig vil jeg føye til en takk for Deres faste holdning under de vanskeligheter De har møtt, og de savn De har påtatt Dem.”

Kongeboligen ble innviet av Kong Oscar I den 26. juli 1849, og siden tatt i bruk av kongefamilien under deres opphold i Christiania.