Fylkestur til Nordland: Tale i Sømna

Statsforvalter
Ordfører
Kjære alle sammen!

Det er en stor glede å være her i Sømna, som fikk hedersprisen Årets frivillighetskommune i 2022. Denne utmerkelsen synes jeg i seg selv fortjener en varm applaus!

Jeg tipper at hver og en av dere som er her i dag har en liten del i denne prisen. For frivilligheten er en fin vev av mange tråder, av enkeltmennesker, i et lokalsamfunn. Frivillighet Norge fremhevet i sin begrunnelse at Sømna er en liten kommune, som er avhengig av å samarbeide med lag og foreninger for å kunne tilby alle innbyggere et godt liv. Og at dette samspillet har bidratt til å etablere arenaer for ulike aktiviteter som skaper samhold, stedsidentitet og lyst til å bo i lokalsamfunnet.

Kronprinsen var til stede da prisen ble delt ut i Oslo 5. desember – overrakt til to blide og stolte representanter for Sømna: Ordføreren og Wenche ved Frivilligsentralen. Bravo!

Det er spesielt flott at dere her i Sømna er så flinke til å inkludere mennesker som er nye i kommunen i lag- og foreningslivet deres. Det er nærmest livsviktig for oss mennesker å få være i aktivitet, å få bruke tiden og kreftene våre til noe meningsfylt, og det å oppleve fellesskap. Det er også avgjørende å ha mulighet til å påvirke beslutninger som gjelder eget liv og egen fremtid.

Her lar dere ungdom få være med å bestemme, gjennom ungdomsråd og andre organer. Dette er til gagn for samfunnet – både på lokalplan og i den store sammenhengen.

Jeg har tro på dages unge. Mange har stor kunnskap om vår tids alvorlige utfordringer, og er også bedre til å finne gode og kreative løsninger. Meget bedre enn mange av oss eldre. Det er av og til nødvendig å tenke litt utenfor boksen, og til det trenger vi ungdommens kreativitet, kraft – og en passende mengde utålmodighet.

Sist jeg var i Sømna, for 23 år siden, skulle jeg gå tur i fjellet med "Tur-gjengen" min, men dessverre ble det en våt opplevelse. Vi fikk tåke og regn, og det var ikke mulig å gå opp i fjellet. Derimot ble det sightseeing, og vi endte opp med en dag nede i Vennesund, for jeg ville så gjerne oppleve Sømnas bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Selv hadde jeg avduket den aller første skulpturen "En ny samtale" av finnen Kain Tapper på Vega i 1992. Kunstverkene skapte debatt og engasjement. Folk spurte seg: Var dette kunst?

Men det var nettopp hensikten med Skulpturlandskap Nordland - nemlig at folk skulle reagere og la seg engasjere for dermed å ta stilling til kunstverket! Engasjerte ble også vi.

Vi bilte til Vennesund og vandret til skulpturen her i Sømna «"Hai-Ku-Badekar" av Dorothy Cross, som består av tre deler som bærer en hel verden av assosiasjoner. "Haien" lå pent på svaberget og "Kujuret" ved siden, men hvor var det tredje elementet – "Badekaret" i jern?

Borte vekk, antagelig blåst på sjøen? Vi forhørte oss på Kai-kafeen og fikk til svar at det var meningen at Badekaret skulle gå på sjøen. Men jeg har hørt rykter om at Badekaret er kommet på plass igjen, medfører dette riktighet?

Deretter vandret vi i silende regn inn til «Olavskilden». Den nordligste Olavskilde ble behørig fotografert – tom! – for der var intet vann! Muligens ble kilden fylt med vann mens vi var i området, for det regnet tett hele uken. 

Vi bodde på en koselig hytte som bar navnet til et kjent legemiddel; et legemiddel som noen og enhver kunne ha trengt etter ukens slutt!

Det er noe helt spesielt å gå i fjellet langs vår vakre kyst, med utsyn over havet og den friske sjøluften i nesen. Her i nord blir man på en helt egen måte forenet med elementene – jord, himmel, hav – og ettermiddagslyset på vei ned fra fjellet.

Heldige er vi vandrere når vi trette sitter rundt peisen eller bålet når kvelden faller på og utveksler opplevelser som det blir gode minner av! Dem tar vi vare på.

Slik vi også tar vare på den varme velkomsten vi fikk her i Sømna!
Vi gleder oss over å være sammen med dere. Takk for meg!